Kommentarer og eksempler til avsnitt 1 i instruksen
Utdypning av første kulepunkt – ny innsikt
Kravet om å presentere ny innsikt er et stående krav til forskningen. Originalitet er en forutsetning for antagelsen av en ph.d.-avhandling, som er en brukbar referanse i vurderingen av en forskningspublikasjons vitenskapelige kvalitet, herunder kravet om å presentere ny innsikt. I NVI-sammenheng vil originalitet bety at det kun er publikasjoner der forskningsresultater presenteres for første gang, som regnes som vitenskapelige publikasjoner.
Publikasjonsformer som ikke utløser poeng
I forbindelse med NVI-rapportering i Cristin er det enkelte publikasjonsformer som ikke utløser poeng.
Lærebøker
Lærebøker presenterer i utgangspunktet allerede kjent kunnskap til studenter og skiller seg her fra vitenskapelige publikasjoner. Lærebøker kan meget vel være basert på den nyeste forskningen innenfor et felt, men lever normalt ikke opp til kravet om å presentere ny innsikt på bakgrunn av en forskningsinnsats, som ikke tidligere har vært utgitt. I den utstrekning det inngår vesentlig nytt vitenskapelig innhold i en lærebok (tilsvarende en ny monografi), basert på forfatterens egen forskning, som ikke tidligere har vært publisert, kan boken registreres som en forskningspublikasjon, såfremt det foreligger en fagfellevurdering som godtgjør dette.
Kriterier, holdepunkter og gråsoner
Erfaring har vist at enkelte institusjoner finner det krevende å skille mellom vitenskapelige monografier/antologier (rapporterbare publikasjoner) på den ene siden og lærebøker eller fagbøker for allmennmarkedet på den andre siden (ikke rapporterbare publikasjoner). Derfor presenterer vi tre holdepunkter som kan være en nyttig veiviser til støtte for de vurderinger som institusjonene må foreta i tvilstilfeller.
Formidling
Forskningsformidlende publikasjoner presenterer ofte den nyeste kunnskapen for et felt, men er basert på forskningsresultater som tidligere har vært publisert i vitenskapelige publikasjoner og er slik ikke selv direkte et produkt av en forskningsinnsats. Håndbøker og oppslagsbøker rettet mot studenter, praktikere og allment interesserte er vanlige eksempler på former for forskningsformidling som ikke skal utløse NVI-poeng.
Utdypning av andre kulepunkt – etterprøvbarhet eller anvendelige i ny forskning
Etterprøvbarhet er ikke et like aktuelt kriterium i alle fag. I de fagene hvor dette kriteriet har mindre gyldighet, menes med anvendelighet at publikasjonen skal være utformet på en slik måte at andre forskere kan bedømme og eventuelt bygge videre på publikasjonens resultater. Et sentralt holdepunkt vil være at publikasjonen er produktet av en forskningsinnsats som lever opp til feltets krav om faglig kvalitet. I praksis vil dette si at publikasjonen gjenkjennes som forskning av fagfeller. Dette kan for eksempelvis være ved å leve opp til krav om etterprøvbarhet, om dokumentasjon av resultater, om tilstrekkelige og presise referanser, foruten de øvrige krav som feltet har til forskningsinnsatsen. Vi kan også se for oss bidrag som er teoretiske eller abstrakte analytiske bidrag til feltet. Slike bidrag markerer som oftest sin faglige forankring ved å interagere med den eksisterende forskningslitteratur på området. Det sentrale vil være at resultatene presenteres på en slik måte at andre forskere kan bygge videre på publikasjonens resultater. Dette punktet har til formål å ekskludere typer av publikasjoner som ikke forutsetter en forutgående forskningsinnsats.
Utdypning av tredje kulepunkt – språk og distribusjon
Merk at i visse fag og emner kan en publikasjon være på norsk og likevel være tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den. I mange fag og emner er engelsk bare ett av flere internasjonale språk. Når det gjelder distribusjon til forskere som målgruppe, gjelder dette også framtidens forskere, som må kunne gjenfinne og skaffe publikasjonen gjennom bibliotektjenester.
Utdypning av fjerde kulepunkt – publiseringskanal med rutiner for fagfellevurdering
Med begrepet fagfellevurdering menes ulike former for redaksjonelle rutiner som innebærer at manuskriptet vurderes av en eller flere uavhengige eksperter på forfatterens emne. Slike rutiner kan være utformet forskjellig i ulike fag og publiseringskanaler. I begrepet er inkludert vitenskapelige bokforlags rutiner for å innhente uavhengige vurderinger fra fagekspertise. NVI opererer med følgende definisjon på fagfellevurdering:
Fagfellevurdering skjer alltid før publisering
- Fagfellevurdering er en prosess som alltid finner sted før publisering av originale forskningsresultater.
Minst en fagfelle skal være uten bindinger til utgiveren eller forfatteren
- Et manuskript skal som minimum være vurdert av en ekspert innenfor fagfeltet som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Eksperten kan være kjent eller anonym.
Nærmere presisering:- En uttalelse fra en forlagsredaktør er ikke å forstå som uttalelse fra en ekstern ekspert. Det skal være en ekspert som ikke har bindinger til forlaget.
- I forbindelse med vitenskapelige antologier vil antologiens redaktører (selv om de er forlagseksterne spesialister) ikke kunne foreta den endelige eksterne fagfellebedømmelse.
- I forbindelse med bokserier kan en serieredaktør forestå fagfellebedømmelsen, såfremt vedkommende ikke samtidig redigerer den spesifikke publikasjon.
- Eksperten må gjerne være en del av en gruppe faste eksperter/bedømmere, men skal være ekspert innenfor det konkrete fagområdet.
- Det kan brukes forskjellige fagfeller til bedømmelse av forskjellige deler av en publikasjon, hvis for eksempel den aktuelle publikasjonen er en monografi.
- Om fagfellevurderingen honoreres, må honoraret ikke være betinget av forhold som kan påvirke vurderingens uavhengighet. Utbetaling av honorar må for eksempel ikke være betinget av publikasjonens utgivelse eller opplag, og eksperten/bedømmer kan ikke være ansatt i forlaget.
Fagfellevurderingen skal forholde seg til vitenskapelig originalitet og kvalitet.
- Vurdering av vitenskapelig originalitet skal inngå i den skriftlige bedømmelsen.
Nærmere presisering:- Eksperten skal vurdere verkets vitenskapelige kvalitet og selvstendige faglige bidrag. En bedømmelse som utelukkende forholder seg til publikasjonens salgbarhet eller andre kommersielle hensyn, kan ikke betraktes som fagfellevurdering i NVI sammenheng.
